onsdag 7. september 2011

Paul Smiths fantastiske kontor

Når man egentlig skulle vært til sengs for lengst dukke det alltid opp de mest fantastiske ting på tv. Det skjer aldri tidlig på kvelden. Det må nok tilskrives verdens mest grunnleggende ondskap som handler om at du aldri, aldri skal få nok søvn.

Men jeg skal ikke skrive om søvnmangel, tv-kanalenes elendige programskjemaer eller manglende selvkontroll. Jeg skal snakke om Paul Smiths kontorinnredning. Han dukket nemlig opp i et portrettprogram på svensk tv sent en kveld her forleden og jeg likte det jeg så veldig godt.

Foto: The Guardian
Kanskje ikke overraskende liker jeg den enorme mengden bøker som omgir det kreative teamet til Paul Smith. Dessuten den relativt eksentriske blandingen av "dekor" i form av sykkel, miniatyrer, assortert kunst, globuser og en enorm mengde bisart leketøy. Det er litt smårotete og lite strømlinjeformet på alle vis. Sånt ligger mitt hjerte nært. Heldigvis for Paul Smith tjener han antageligvis nok til å slippe tørke støv selv. Som en innehaver av en langt mindre leketøysamling vet jeg at det er et sant helvete å tørke støv av alle de bittesmå detaljene og krokene på den slags.

Foto: Ounodesign
Foto: Dezeen
Det er en morsom historie bak alle disse underlige lekene. De sendes nemlig til designeren fra fans over hele verden. Paul Smith blogger av og til med barnlig glede om disse skattene han mottar.

Jeg liker dessuten at mannen ser ut til å foretrekke flat struktur. Han har riktignok sin egen pult, som du ser i bakgrunnen på bildet under. Men designteamet hans sitter rundt det store bordet i samme rom som ham:

Foto: nicolemariella

tirsdag 6. september 2011

Flere dekadente drømmer - bartraller og low ball glass

I mitt ideelle liv vil jeg - etter å ha tilbragt en smålat formiddag i chaise longue'n min med en god bok - servere coctails til folk jeg liker ved hjelp av bartrallen min:

Foto: Apartment Therapy



Jeg liker den klassiske utgaven over her - selv om glass hyller nok kan by på flere støv- og vaskeutfordringer enn jeg er kvinne for. Dessuten koster en slik opp i mot 3 000 kroner, noe jeg syns blir vel mye for et ikke akkurat veldig nødvendig eller praktisk møbel. Så da kan en kanskje heller gå for en veldig billig variant (225 blanke norske kroner) fra Ikea:

Foto: Ikea



Blir denne fyllt med fine flasker og glass kan nok den være et godt alternativ den også - selv om den ikke er like blank og skinnende.

En annen barløsning er Verner Pantons Bar Boy som også er veldig fristende, selv om jeg ikke kan komme rullende inn med den:

Foto: Verpan




Fordelen med Bar Boy er selvsagt at den er diskret og holder flasker og glass støvfrie.

Når en slik minibarløsning er på plass må jeg investere i coctail glass med klasse: Nemlig såkalte "Low ball" glass som er perfekte til å drikke whisky av (og ja - det er den samme typen glass Don Draper drikker av dagen lang på kontoret):

Foto: Etsy


Slike glass finner man ganske ofte på både Etsy og på Ebay for en relativt rimelig penge. Og ingenting lukter "coctail hour" mer enn slike.

mandag 5. september 2011

Compact Living - Om å bo mindre enn egentlig mulig

Å leve på begrenset plass er noe som tilhører bylivet til. Når jeg innimellom har gleden av å se hvordan folk bor i mer grisgrendte strøk blir jeg alltid sjokkert over hvor utrolig stor plass de har de menneskene som lever livet sitt langs E18. Jeg må selvsagt sette meg på en høy moraliserende hest og fremheve hvor utrolig mye miljøvennlig det er å bo to personer og en middels hund på 54 kvadratmeter. Man bruker veldig mye mindre strøm i en liten byleilighet enn i en 150 kvm stor enebolig. Dessuten begrenses kjøpe- og kastekarusellen fordi det rett og slett ikke er plass til all verdens ræl når du bor på begrenset plass.

Selv om mine 54 boltrekvadrat ikke egentlig kvalifiserer til kompakt livs kategorien ønsker jeg meg noen flere kvadrat. Jeg bor jo enormt når jeg sammenligner med paret med spebarn som levde på 20 kvadrat (!) som jeg leste om forleden. I forhold til den jevne japaner lever jeg riktig så romslig (for ikke å snakke om med langt mer lydisolerende vegger rundt meg). Men likevel opplever jeg at jeg har vært nødt til å tenke på plassen når jeg har innredet hjemmet mitt.Og jeg har lest både Terence Conrans Small Spaces og The Very Small Home. Det er imidlertid ikke til å skyve under en stol at mange av de lekre løsningene man finner i disse bøkene er ting som koster omtrent like mye som å føye til 10-15 kvadratmeter til boligen din. Sånn som denne fine roterende saken som rommer både soverom, kjøkken og bad:

Foto: Inhabitat


Jeg vet ikke hva et slik elektronisk styrt roterende romfartseventyr koster, men mistenker at prisen lett overstiger ti kvadratmeter á 40 000 kroner på Grünerløkka. Og da blir det ganske lett å oppgradere kvadratmetrene og heller la miljøselvgodheten hvile seg litt.

Men så finnes det andre råd å få som handler om møblering og jeg må innrømme at jeg ikke bare lar meg overraske over at Dagbladet presenterer interiørstoff som de har hentet direkte fra en annen nettartikkel forfatter av et interiørmagasin, men også hvor lite funksjonelle disse rådene er. La meg ta dem for meg en for en:

1. Multifunksjonelle møbler
Dette er en klassiker - for hva er vel ikke bedre enn et stuebord med masse oppbevaringsplass eller sofa som kan fungere som seng? Bortsett fra at det selvsagt ikke virker i virkeligheten. Bare tanken på å flytte unna et mangfold av lysestaker (som enhver interiørblogger med respekt for seg selv må ha for kosens skyld), kopper og glass (for latskapens skyld) og bøker, aviser og magasiner (for atspredelsens og intellektets skyld) hver gang du skal ha tak i fotoutstyret du så genialt har lagret under stuebordet med lokk gjør meg matt. For ikke å snakke om senga som må ryddes og omkonstrueres i femten såkalt enkle og lettvinte trinn. Sånt fungerer ikke i praksis. Så da er faktisk alternativet å ha helt vanlig møbler og heller bruke tiden du ville brukt til å ommøblere stua til å rydde og kaste ting. Samt aldri ta en ny ting inn i huset uten at du kaster ut en annen. 

2. Rene linjer
Her snakker vi om å lure øyet til å tro at det er mer plass rundt møblene enn det egentlig er. Man advares mot "bløtkakesofaer". Nå syns jeg det finnes bedre - estetiske - grunner til å advare mot bløtkaker i noen som helst form bortsett fra de spiselige, enn å lure øyet. Så i stedet for at øyet egentlig lures handler det kanskje om at veldig stygge sofaer tar veldig stor plass i et rom uansett hvor stort det er. Rene linjer blir fort ekstremt kjedelig. Organiske former kan fungere akkurat like bra spør du meg - fordi du løser opp i følelsen av av å bo i en kasse og fordi avrundede hjørner gjør det lettere å manøvrere seg rundt møblene i det trange rommet ditt. 

3. Pass på størrelsen
Her advares vi trangbodde mot å skaffe oss for store møbler og ikke å plassere møbler på steder man beveger seg. Hvis man ikke forstår dette av seg selv er man antageligvis for dum til å klare å skaffe seg et sted å bo. Siden de fleste av oss er intelligente nok til å forstå dette helt av oss selv er det noen som ikke har gjort seg fortjent til å få betalt for disse rådene. 

4. Ton-i-ton
Nok et tips som bygger på synsbedrag. Bortsett fra at det er dritkjedelig med et interiør som svømmer i beige bidrar jo ikke dette rådet til at det blir lettere å bo lite og det er vel strengt tatt det vi småbodde først og fremst er ute etter. Ganske dårlig råd med andre ord. 

5. Vis frem bena
Egentlig kunne jeg bare sagt se forrige kommentar siden dette handler om akkurat det samme. Bortsett fra at dette er et virkelig dårlig råd. Har du lite plass kan veldig mye oppbevares under sofa, hengende hyller eller seng. Ergo - har du plass til å vise frem bena bor du egentlig ikke lite i det hele tatt. 

6. La det bli lys
Logisk råd og et man kan høre på. Lyse rom virker større og lettere å oppholde seg i enn mørke. Selv om noen av oss av og til trives riktig så godt i en halvmørk kokkong også. 

7. Rydd opp
Veldig bra råd. Faktisk så bra at det nok en gang er selvinnlysende og ergo ikke noe råd i det hele tatt. 

8. Less is more
Her oppfordres vi til å lage et fokuspunkt i rommet - som et stort bilde eller fondvegg. Seriøst! Har tanken slått deg at masse ting å se på både er interessant og drar fokus bort fra at du bor i en skoeske? Nok et råd som ikke fungerer. Merker at jeg begynner å bli skikkelig lei av disse rådene som ikke er råd nå. 

9. Tumleplass på gulvet
Jada masa! Jeg skal rydde mer. 

10. Lille speil på veggen der
Nok et synsbedragsråd. (Det går inflasjon i dem - fortell meg heller hvor jeg skal oppbevare sommerdyner om vinteren og vice versa - og nei - jeg har ikke tenkt til å oppbevare dem under lokket på stuebordet!). Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av speil andre steder enn på soverommet og på badet, så jeg vet ikke hvordan det egentlig fungerer. Bortsett fra at jeg antageligvis ville synes det så rart ut hvis jeg kom inn i en stue med speil på alle vegger fremfor bilder, plakater og annen dekor som bidro til å avspeile personligheten til menneskene som bor der. 

11. Lyse farger
Alle som i sexylubne perioder har prøvd å se skinnmagre ut vet at lyse farger forstørrer og mørke forminsker. Bor du i en liten leilighet vil jeg neppe råde deg til male alle veggene svarte (dvs - jeg tviler ikke på at det faktisk kunne fungert det også). Men jeg går ikke med på at man gjør alt feil hvis man ikke maler veggene sine magnoliahvite. Av og til kan det være veldig sjarmerende med leiligheter som omfavner sine mangler - i dette tilfellet manglende plass. 

12.Sett på plass
Her er rådet å gi møbelen rom rundt seg, noe som "vil skape illusjonen av et større rom hvor det er grenseløst med plass til møblene." Jeg mistenker at de som har skrevet denne artikkelen er ekstremt lettlurte, selv om overmøblering selvsagt aldri fungerer særlig bra. Men "grenseløst med plass" får du bare hvis du faktisk har det. 

13. Dropp gardinene
Dette er en variant av råd 6. Mer lys med andre ord. I likhet med meg ble kanskje artikkelforfatteren lei. Men hun hadde fått betalt for å gi 15 råd og da går det litt på tomgang på slutten. 

14. Størst først
Nå ombestemmer de seg litt her. Vi som bor smått kan faktisk ha store møbler - dvs. ett stort møbel - hvis vi kutter ut alle småmøblene rundt. Skikkelig kult. Et stort speil, en stor sofa, et bord med lokk hvor sommerdyna di ligger, alt ensfarget. Er ikke noen som kan bo sånn interiørdama! 

15. Koordiner farger
Puuh! Siste tips! Som nok en gang bare gjentar tidligere tips. Nok en gang skal vi lure øynene og det har jeg forhåpentligvis sagt nok om allerede. Her oppfordres også trangbodde til å fargekoordinere bokhylla - en organiseringsform jeg for lengst har forkastet i et tidligere blogginnlegg.

Avslutningsvis tror jeg ikke det er feil å konkludere med at estetikk stort sett veier tyngre enn funksjon når interiørfolk tar for seg trangboddhet. Mens sannheten stort sett er at de fleste av oss faktisk må la funksjon gå foran drømmen om åpne, lyse rom med en visjon av uendelig boltreplass. Det burde de skjerpe seg på.

tirsdag 30. august 2011

Farvel til et kontor

Jeg har bare en enslig arbeidsdag igjen på det stedet jeg har jobbet i 11 år. Arbeidsstedet har endret både navn og beliggenhet i løpet av alle disse årene, og jeg har jobbet med masse forskjellig, men det er likevel et visst vedmod over det.

Så hva passer vel bedre enn en liten sniktitt på pulten min? Sånn at jeg kan begynne å bevisføre hvor uorganisert jeg egentlig er?

Sånn har altså jeg tilbragt dagene. Trygt plassert bak en liten skillevegg, med bilder og små notater (og en haug med passord) hengende foran meg. Siden det er eid i dag passer det godt at koranen ligger og troner i forkant, selv om det må innrømmes at jeg aldri har fått lest den fra begynnelse til slutt. Bildene og lappene, med henholdsvis "Det dunkelt sagda är det dunkelt tänkta" og " The social ideal tells women to be hungry, mangeable, childlike, not demanding space" på, kommer til å følge med meg på det nye kontoret mitt. Det samme med den rosa Nikereklamen  som forteller meg "no more miss nice guy" og bildet av verden fineste strand i Thailand. For ikke å snakke om bildene av verdens fineste datter. Den sjeggete mannen fra Leger uten grenser (som forøvrig alle oppfordres til å donere penger til) og den stygge kalenderen fra et trykkeri tror jeg blir hengende pent igjen sammen med alle passordene.

Et par av de viktigste tingene jeg har på plassen min er disse:


Peanøtter til når jeg blir sulten. Håndkrem -som jeg er avhenig av. Keep Cup - som holder kaffen min varmere enn et vanlig krus og som dessuten er deilig å drikke av. En sånn kopp hadde jeg ønsket meg lenge inntil jeg fant den hos Hunting Lodge i Oslo - og jeg har stadige planer om å anskaffe noen flere. 

Jeg er spent på hvordan det nye kontoret mitt kommer til å se ut. Det er visstnok stort og jeg kommer til å sitte der mutters alene. Noe jeg tror jeg blir rart etter å ha sittet i landskap i fem år. Men torsdag skal jeg være på plass og da blir det blanke ark og nye kulepenner til (og forhåpentlivis en pc med mer krutt enn den som står igjen etter meg).

søndag 28. august 2011

Kjente menneskers chaise longuer

Jeg fortsetter litt med disse "lange stolene". Mange kjente mennesker har latt seg avbilde i en slik og kanskje den mest kjente av dem alle var levemannen Oscar Wilde:

Hans utgave er dekadent utsmykket med pels og persiske tepper, og ser ut som om den er skapt for svevende tanker og usømmelige tanker.

Sigmund Freuds terapibenk er også dekorert med persiske tepper og er så fin at jeg innbilder meg at det å ligge på den måtte ha hatt en positiv innvirkning på pasientene:


Den aller vakreste er likevel den som Coco Chanel lot seg avbilde i:


Denne finnes det en morsom historie bak. Både fordi den er et redesignet badekar fra 1700-tallet en gang og fordi den var forsvunnet fra leiligheten hennes inntil Karl Lagerfeldt fant den igjen på en auksjon i Monte Carlo på 80-tallet. Jeg mistenker at den siste delen er litt løgn, tviler på at Chanels sjefsdesigner har tid til å løpe rundt på auksjoner. Men fin er den:


Foto: designmuseblog

lørdag 27. august 2011

Chaise Longue - historie, Mad Men og pur nytelse

I tredje sesong av Mad Men bestemmer Betty Draper seg for å pusse opp stua. Don Draper gjør gode penger, Betty kjeder seg og serien beveger seg for alvor bort fra 50-talls estetikken og mer mot tidlig 60-tall. Noe av det som får meg til å elske Mad Men er at karakterene aldri er forutsigbare. Selv ikke perfekte lille, vakre og velstelte Betty Draper, som i løpet av den tredje sesongen bare blir mer og mer pissed (for å si det på godt norsk). Samtidig som renoveringen av stua blir ferdig kuliminerer, det alltid like stillferdige, konfliktnivået i forholdet mellom Betty og Don.

Så hva gjør Betty? Hun plasserer et særdeles feminint møbel foran det interiørdesigneren hennes har omtalt som hjemmets hjerte og sjel: Peisen. Slate har gitt den rosa uhyrligheten av en Chaise Longue en Oscarstatuett for beste bi-rolle fordi den selvsagt aldri bare er et møbel. Den representerer opprør, sinne og er et klart signal om at Betty ikke lenger tar ansvar for hjemmets hjerte eller å fremstå som Dons perfekte konelille.


Desto mer man tenker igjennom Chaise Longuens historie desto bedre forstår man møbelets rolle som metafor i serien. Den lange stolen blir også kalt "fainting couch" fordi møbelet hadde sin storhetstid på 1800-tallet. En tid hvor kvinner besvimte titt og ofte på grunn av de stramme korsettene de bar. Kvinner ble også behandlet for hysteri i liggestolen - kvinnene lå der mens behandleren masserte dem til orgasme. To tilstander som handler om kvinneundertrykkelse og manglende frihet er altså knyttet til besvimelsesstolen.

Nå lider jeg verken av hysterilignende tilstander eller besvimelser, og jeg er heller ikke innesperret i et trangt ektenskapelig (tom-)rom. Men jeg liker komforten den innbyr til og sensualiteten møbelet tross alt har snev av. En liten Chaise Longue foran bokhylla, med godt leselys og et lite avlastningsbord til kaffekoppen på siden hadde vært intet mindre enn perfekt.

Foto: Randi Brookman

Når man har en ny blogg...

er det noen ting å gjøre. Lenge siden jeg har gjort noe sånt sist, men registrere bloggen på Bloggurat har jeg valgt å gjøre. Vurderer å registrere meg hos NIB også, selv om jeg kanskje er litt skeptisk. Er det andre steder man bør registrere seg på?
 

Hybelkaniner Copyright © 2011 -- Template created by O Pregador -- Powered by Blogger