Organisering av bokhyller

Jeg skrev om hvordan jeg hadde organisert bokhyllene mine for noen dager siden. Noe som fikk meg til å lure på hvordan andre folk organiserer boksamlingene sine.

Skal jeg være på mitt slemmeste ble jeg kanskje ikke så overrasket over at jeg ikke kunne finne noen norske interiørbloggere som hadde skrevet utfyllende om temaet. Kakebokser og ulike nyanser av hvitmaling ser ut til å fange mer i den sfæren der. Bokbloggeren "Bokdama" har derimot både perfekte hyller og system ser det ut til.

Hos Apartment Therapy har de flere "stylingtips" for bokhylla di, en post som viser hvor galt det kan gå når estetikken veier mer enn funksjonaliteten. Bildet under illustrerer den mest idiotiske formen for bokhylleorgansiering som overhode er mulig - nemlig den monokrome:

Foto: Apartment Therapy

Prinsippet går ut på at man enten binder inne alle bøkene sine i likt papir eller rett og slett vender dem med ryggen inn. Det siste er ikke tull en gang. Jeg har sett bilder av dette flere steder - både på andre blogger og i magasiner. Begynner man frivllig å legge bokbind på bøkene sine, og atpåtil lager ryggetiketter til dem, vel - da har man defintivt for mye tid. Mitt tips til slike vil enten være å gjøre en innsats for verdensfreden eller å si opp både nannyen og hushjelpa. Å vende ryggene innover er selvsagt mindre tidkrevende, men ingen seriøs leser kan leve med noe sånt. Sånn hvis du da ikke har et eller annet syndrom som får deg til å huske rekkefølgene på alle bøkene dine.

Det neste - og minst like idiotiske - forslaget til Apatment Therapy er å sortere bøkene dine etter farge:

Foto: Cloud9design

Jeg må innrømme at jeg syns at det å plassere bøkene sine sånn er en smule barnlig. Kanskje har jeg et hode som er litt for opptatt av system, kanskje har jeg et hode som ikke forstår estetiske bokhylleorganisasjonsmodeller overhode. Klassifisering etter farge slår meg som noe et lite barn kunne funnet på. Det finnes liksom ikke noen logisk beveggrunn bak - og det uroer meg en smule. Jeg har nok et visst snev av Sheldon Cooper i meg.

Men når jeg søker utover de estetiske metodene for organisering skjønner jeg at jeg ikke har så stor grunn til å være oppesen likevel. The Guardian kunne nemlig allerede i 2009 fortelle at: "Alphabetisation is the most banal approach to bookshelving going: who wants their living room to look like a lending library?" Og påpeker hvor tungvint det er hvis du kjøper en ny bok av Jane Austen og dermed må flytte på alle bøkene ned til bokstaven Å (hvis du er så uheldig å være norsk). Et problem jeg syns de overdriver fordi det strengt tatt bare er å la det være litt rom igjen etter hver bokstav.

Når den samme artikkelen forteller meg at det finnes mennesker som plasserer bøkene etter hvilke forfattere som ville likt hverandre i det virkelige liv eller hvorvidt karakterene i dem ville blitt forelsket i hverandre - da skjønner jeg at jeg har tapt.

For å rette opp inntrykket kan jeg gi dere muligheten til å titte igjennom kjente menneskers bokhyller - intet mindre enn et genialt konsept.