Farvel til et kontor

Jeg har bare en enslig arbeidsdag igjen på det stedet jeg har jobbet i 11 år. Arbeidsstedet har endret både navn og beliggenhet i løpet av alle disse årene, og jeg har jobbet med masse forskjellig, men det er likevel et visst vedmod over det.

Så hva passer vel bedre enn en liten sniktitt på pulten min? Sånn at jeg kan begynne å bevisføre hvor uorganisert jeg egentlig er?

Sånn har altså jeg tilbragt dagene. Trygt plassert bak en liten skillevegg, med bilder og små notater (og en haug med passord) hengende foran meg. Siden det er eid i dag passer det godt at koranen ligger og troner i forkant, selv om det må innrømmes at jeg aldri har fått lest den fra begynnelse til slutt. Bildene og lappene, med henholdsvis "Det dunkelt sagda är det dunkelt tänkta" og " The social ideal tells women to be hungry, mangeable, childlike, not demanding space" på, kommer til å følge med meg på det nye kontoret mitt. Det samme med den rosa Nikereklamen  som forteller meg "no more miss nice guy" og bildet av verden fineste strand i Thailand. For ikke å snakke om bildene av verdens fineste datter. Den sjeggete mannen fra Leger uten grenser (som forøvrig alle oppfordres til å donere penger til) og den stygge kalenderen fra et trykkeri tror jeg blir hengende pent igjen sammen med alle passordene.

Et par av de viktigste tingene jeg har på plassen min er disse:

Peanøtter til når jeg blir sulten. Håndkrem -som jeg er avhenig av. Keep Cup - som holder kaffen min varmere enn et vanlig krus og som dessuten er deilig å drikke av. En sånn kopp hadde jeg ønsket meg lenge inntil jeg fant den hos Hunting Lodge i Oslo - og jeg har stadige planer om å anskaffe noen flere. 

Jeg er spent på hvordan det nye kontoret mitt kommer til å se ut. Det er visstnok stort og jeg kommer til å sitte der mutters alene. Noe jeg tror jeg blir rart etter å ha sittet i landskap i fem år. Men torsdag skal jeg være på plass og da blir det blanke ark og nye kulepenner til (og forhåpentlivis en pc med mer krutt enn den som står igjen etter meg).