Følelsen av Furu

Siden jeg levde både på 70- og 80-tallet har jeg levd omgitt av furu. Mye furu. Vi hadde ubehandlet furupanel på veggene og nærmest alt av møbler var laget i den trauste tresorten. Foreldrene mine drømte til og med om furugulv sånn for å forsterke følelsen av å leve inni i trekasse.

Det har blitt spådd en ny tid for furu. Noe som ut i fra miljøhensyn ikke hadde vært så dumt. Med tanke på hvor mørkt furupanelet og møblene stort sett ble før de ble byttet ut på slutten av åttitallet, for ikke å snakke om hvor lett det ble skader i treverket, får vi håpe at furuas gjennkomst bærer preg av nyere teknologi.

Kanskje er furuas oppstandelse fra de døde allerede her. Da jeg så dette portugisiske interiøret hos Desire to inspire i dag kjente jeg meg forunderlig igjen i min barndom omgivelser:

 

Alle foto: Desire to inspire

Om jeg ville levd sånn? Neppe. Kanskje er det sånn med interiørtrender som med klestrender: At hvis du brukte det forrige gang det var moderne er du antageligvis for gammel for å bruke det neste gang det blir trendy? Men ganske hyggelig å se igjen likevel.