lørdag 20. august 2011

Bokhyllene mine

"Den som eier en hage og en boksamling mangler intet" i følge Cicero. I såfall mangler jeg ganske mye. Jeg har ikke så mye som en blomsterkasse en gang. Men bøker har jeg. Mange bøker som stadig blir fler. Jeg mistenker at jeg heller ville hatt et bibliotek enn en hage - bytter lett luking og graving mot kvalitetstid mellom to permer. Som dette fra den geniale bloggen Bookshelf Porn.
Det finnes mange ting å tenke på når det gjelder bokhyller. Du må først og fremst ha plass til dem. Noe som ikke er bare bare når du bor på 54 kvm. Det krever en viss veggplass nesten uansett hvilken løsning du velger. Siden jeg er på utkikk etter ny leilighet om dagen er det avgjørende at jeg får plass til bokhyllene mine - ikke bare de jeg har per nå, men også noen nye. Jeg har nemlig ikke plass til flere bøker i de hyllene jeg har nå. Minst en lang vegg må jeg ha. Noe som heller ikke er en selvfølge i de 60 (forhåpentligvis +) kvadratmetrene jeg har tenkt til å oppgradere til.

Bokhyllene mine Her er hyllene jeg har i dag - pluss denne døråpningen som egentlig fører inn til naboens kjøkken. (Ser du nøye etter har jeg vært sjarmerende unøyaktig når jeg snekret de hyllene):

Photobucket


Jeg liker Billyhyllene som jeg oppbevarer brorparten av bøkene mine i, faktisk har jeg levd med slike i over 20 år. Det begynte med svarte på slutten av 80-tallet, gikk over til bøkefargede på slutten av nittitallet (jeg hadde fullstendig dilla på bøk da...som alle andre. De sto fint til de først gule og deretter mursteinsrøde stueveggene jeg hadde på den tiden). Og nå er det altså hvitt - nok en gang som alle andre.

Det eneste som har irriterer meg med Billyhyllene er at de ikke alltid lar seg fylles med bøker på den mest optimale måte. Det hadde vært plass til en hylle til i hver av dem. Men det ville krevd at jeg var en sånn driftig en som orket å borre nye hull i dem, samt dro på Ikea for å kjøpe inn flere hyller.
Photobucket


Tydelig ganske mange centimeter å gå på i hver hylle som dere kan se.

Et annet minus er at pappen de sikkert er laget av egentlig ikke alltid tåler tyngden av bøker eller andre tunge ting man oppbevarer. Ser man på "feministhylla" kan man tydelig se at den buler nedover:


Feministhylle - lite


Jeg vet ikke om løsningen er å gå til anskaffelse av nye eller om de rett og slett kommer til å gjøre det uansett.

Når man har en del bøker er den største utfordringen hvordan du skal organisere bøkene dine i dem. Selv har jeg et system jeg har "perfeksjonert" over tiår. Et system som innebærer at romaner står alfabetisk etter forfatter. Det er stort sett enkelt å få til - selv om jeg ikke har gått bibliotekshøyskolen og derfor ikke er helt sikker på om Don De Lillo sorterer unde D eller L (nå står han under D). I de nederste, påtvungne høye hyllene, har jeg kunstbøker, fotoalbum, treningsbøker og permer. På grunn av dørhylla i midten er det selvsagt ikke fullstendig konsekvens i dette. Feks. har jeg plassert Dostojevskijs samlede i en av hyllene der. I den har jeg også poesi og drama, samt tegneseriesamlingen min.


I de to hyllene på bildet under har jeg virkelig rotet det til, men det bygger fremdeles på det vanntette systemet jeg har bygd opp over årtier. Her er romaner fra R til Å (hvor jeg har brutt noe med systemet siden jeg har plassert sekundærlitteratur om Virginia Woolf sammen med romanene hennes, det samme gjelder forøvrig Marcel Proust), den tidligere nevnte feministhylla, en hylle med reisebøker og diverse usorterbart (som Noam Chomsky og "Myter og legender" - jeg har brukt å hatt Bibelen og Koranen der også). Den smaleste hyllen inneholder faglitteratur, hovedsakelig filosofi- og litteraturvitenskapbøker. Dessuten noe psykologi og ordbøker.
Photobucket


Fordi jeg altså er på utkikk etter ny leilighet har jeg i de siste månedene prøvd å klargjøre leiligheten min for salg. Noe jeg vel strengt tatt ikke har vært så veldig flink til å gjennomføre. Men en av de tingene jeg har gjort er å pakke ned syv kasser med gjett hva? Jo, bøker! Du ser kanten av dem til høyre i bildet over.


En av disse gyldne reglene til eiendomsmeglere er jo at man skal depersonliggjøre (kanskje det snarere er snakk om å umenneskeliggjøre her - hadde ikke forundret meg, eiendomsmeglere kan man ikke stole på) leiligheten sin. Og det får meg til å lure på hva man egentlig skal gjøre med bøker.


I følge Alberto Manguels "En historie om lesning" var det for noen århundrer siden ansett som veldig uhøflig å studere andre menneskers bokhyller fordi man mente at man da trådte et annet menneskes indre for nært. Det gjelder vel litt fremdeles, bortsett fra at vi i dag har langt høyere terskel for å snoke i andre menneskers liv og levned. Man kan si en god del om et menneskes personlighet ved å titte på hvilke bøker de leser. Så skal man ta denne umenneskeliggjøringen på alvor bør man kanskje fjerne alt annet enn kunstbøker og noen få utvalgte bestselgere. Når det er sagt vil det i mitt tilfelle innebære at jeg må leie et lite lager, så jeg tar sjansen på at bøkene mine heller gir leiligheten min et snev av intelligens og klasse.

3 kommentarer:

Unknown sa...

Åh. Nyyydelige bokhyller! Jeg er for øvrig ikke enig i at man skal "depersonalisere" leiligheter før salg. Da jeg solgte min første leilighet (i år 2000) sa den kloke megleren, på mitt spørsmål om jeg skulle fjerne alt, at jeg skulle la alt stå. At leiligheten bare skulle ose av liv som lever, liksom. Og jeg fikk dobbelt så mye for den, som jeg hadde gitt to år tidligere. Så på det der med "depersonalisering" tror jeg faktisk at meglere tar feil. Med mindre man bor i en søppelhaug, da, men det ser det ikke ut som du gjør. Jeg fikk nesten lyst til å by på den leiligheten din, bare ved å se de bokhyllene. Skjønner?

Erlend sa...

Da jeg installerte mine Pega-hyller (med «bro» over inngangsdøren til stuen, noe jeg hadde drømt om i årevis), fikk jeg vite at de ikke anbefalte bokhyller med bredde over 80cm. Var de bredere, ville de begynne å sige. Dessuten måtte hyllene lages i finér, ikke i heltre.

Er det Anne-Lisa Amadous Proust-oversettelse jeg ser nederst til høyre på bilde nummer fire?

Mihoe sa...

Børge: Hurra for at du ble den første til å legge igjen en kommentar her inne - det blir jeg glad for :)

Og takk for pene ord om bokhyllene mine - jeg liker å se på dem. Tror egentlig du har helt rett når det gjelder depersonaliseringe. Ganske latterlig hver gang man kommer inn i en av disse proff-stylede leilighetene - fordi alle skjønner at ingen lever sånn.

Erlend: Drømmer om bokhyller syns jeg er fine drømmer! Og får jeg noen gang oppfylt min drøm om innebygde bokhyller skal jeg huske det med bredden.

Og du ser helt rett! Snart 20 år siden jeg leste den sist så jeg tenker det er på tide å ta fatt på ny.

Legg inn en kommentar

 

Hybelkaniner Copyright © 2011 -- Template created by O Pregador -- Powered by Blogger